Joseph Stiglitz: USA bør se til Norden

Den amerikanske økonomen Joseph Stiglitz uttaler i en nylig utkommet artikkel at han er bekymret for den “sosiale kontrakten” i USA, og holder fram den nordiske modellen som ideal.

Et progressivt svar på globalisering
JOSEPH E. STIGLITZ
Globalisering blir ofte sett som en trussel mot “kapitalisme med et menneskelig ansikt”. Handelsliberalisering presser ned lønningene på ufaglært arbeid (og i økende grad også faglært arbeid), og fører til økende ulikheter i industriland. Land som ønsker å øke sin konkurranseevne blir stadig fortalt at de må øke fleksibiliteten i arbeidsmarkedet, noe som er en kode for å senke minimumslønnene og svekke arbeidernes velferdsgoder. Samtidig skal skattene på kapital og bedriftenes inntekter senkes, noe som også i sin tur vil svekke grunnlaget for investeringer i arbeidstakernes velferdsordninger og sosiale sikkerhetsnett. Internasjonale avtaler, som kapittel 11 i NAFTA-avtalen eller rundebordskonferansen i Uruguays vedtak om handel og intellektuell eiendomsrett, har vært brukt til å svekke nasjonaldemokratiske prosesser.

Men Sverige og de andre skandinaviske land har vist at det finnes en alternativ måte å forholde seg til globalisering på. Disse landene er sterkt integrerte i den globale økonomien, men de er suksessrike økonomier som klarer å tilby sterke sosiale sikkerhetsnett og investerer i folket. De har vært suksessrike i høy grad på grunn av denne politikken, ikke på tross av den. Full sysselsetting og sterke sikkerhetsnett gjør individer i stand til å risikere mer (med dertil høyere gevinster) uten å være alt for bekymret om farene ved å tape. Disse landene har ikke avviklet velferdsstaten, men finjustert den for å møte globaliseringens utfordringer. Vi burde gjøre det samme. Samtidig bør vi temme globaliseringen selv. Å satse på utdanning er bra, men ikke nok. Nå bør vi gjøre skattesystemet mer progressivt for å dempe de økonomiske kreftene som skaper høyere ulikhet, ikke senke skattene for de rikeste slik vi har gjort de siste fem årene. Vi må styrke sikkerhetsnettene, ikke svekke dem. USA har en av de verste arbeidsløshetstrygdesystemer av alle avanserte i-land. En gjennomgang av trygdesystemet for å gjøre den til et helhetlig livsløpstrygdesystem etter modell av de sosiale fond i Singapore, kunne øke dekningen i retning av en folketrygd, uten å svekke de økonomiske insentiver.

Viktigst av alt er at vi bør ha full sysselsetting som et oppriktig mål. De høye herrer i finansmarkedene har overbevist mange om farene selv ved moderat inflasjon, og hevder at selv ørsmå økninger i inflasjonen er dyr, særlig for de fattige, og at kostnadene ved å snu inflasjonen er ekstremt høye. Dette er bare sludder, som vi viste i flere utgaver av The Economic Report of the President mens jeg var styreformann i the Council of Economic Advisers. Idag trenger vi ikke bekymre oss om inflasjon, men om for svak vekst, som etterlater et underskudd på arbeidskraft. Full sysselsetting er den viktigste sosiale beskyttelse. Selv en moderat arbeidsledighet, selv av den skjulte typen (store grupper uføretrygdede og ufrivillige deltidsarbeidere) presser lønningene ned, og øker dermed problemene ved globalisering.

Det er to andre elementer i en progressiv agenda som ikke alltid får nok oppmerksomhet. Det ene er å legge til rette for sparing blant lavtlønte, gjerne med støttetiltak. Noen konservative har omfavnet begrepet om eiersamfunnet – men med det mener de alt for ofte at de som eier mye skal få eie mer. Men det er viktig for de ubemidlede å ha en buffer mot farene ved markedet.

Det andre er å legge til rette for investeringer i forskning, for å styrke våre konkurransefortrinn, som er av så stor betydning hvis vi vil opprettholde en robust vekst. Idag er en alt for stor del av forskningsbudsjettet brukt på militære mål; midler til grunnforskning, eller utvikling av anvendt teknologi som vil kunne forbedre levestandarden eller hjelpe oss å beskytte miljøet, er meget få.

Globaliseringens tilhengere fremstiller den ofte som om den tilbyr uante muligheter. For alle som arbeider for å skape et samfunn basert på sosial rettferdighet, representerer den også uante utfordringer. Det jeg har vist, er noen progressive svar på disse utfordringene.

Joseph E. Stiglitz, professor ved Columbia University, mottok Nobelprisen i økonomi i 2001 og er forfatteren av The Roaring Nineties.